BES logo - tegnet av John Howard Crook

Møhlenpristrikken

Bergens Elektriske Sporvei arbeider med gjenetablering av den gamle trikkelinjen Møhlenpris - Engen.

Les historien om linjen her.

Trikk på vei opp i Øisteinsgaten.

 

Trikk over Engen i 1898

 

Nok et bilde på Engen i 1898

 

Ventepavillon

 

 

 

 

Historien om Møhlenpristrikken

Trikkedriften i Bergen startet sommeren 1897, den 3. juli. Operatør var AS Bergens Elektriske Sporvei, et selskap med sterkt tysk innslag på eiersiden. Fra Småstrandgaten forgrenet linjenettet seg i tre hovedlinjer med endeholdeplasser ved Sandviken, Nygårdsbroen og Kalfartoppen. I tillegg var det to korte sidelinjer til Bradbenken og Sukkerhusbryggen.

På slutten av 1910 var begge sidelinjene nedlagt, men passasjertallet ellers var bra og hovedlinjene var under konstant utvidelse. Bergen var i kraftig vekst og den tidligere landsens idyllen Møhlenpris var i ferd med å etableres som Bergens første drabantby. For å ta under trafikken til den nye bydelen ble det nødvendig med en helt ny trikkelinje, Møhlenprislinjen. Denne åpnet 1. juli 1911.

Linjen ble etablert over Nygårdshøyden, noe som førte til en god del stigning og fall på traséen. Variasjonen langs linjen var stor, på drøye halvannen kilometer passerte linjen flere parker og utsiktspunkt, sofistikerte boligområder og røffe arbeiderstrøk. Betjeningen av linjen ble løst ved at man forlenget rutene på linje 2, Kalfarlinjen, til Møhlenpris. De stadige utvidelsene av nettet gjorde likevel at man ikke kom unna innkjøp av nytt materiell. Da Møhlenprislinjen åpnet var den første vognhallen i Lyder Sagens gate allerede for liten.

Løsningen ble å bygge vognhall på Møhlenpris. Denne åpnet i 1913 og ble hovedbasen for Bergens Sporvei til bussanlegget på Mannsverk stod ferdig i 1958. På Møhlenpris ble "Trikkebyen" en egen bydel i bydelen. Bergens Sporveisfunksjonærers Forening etablerte tidlig et eget byggelag som tilbød rimelige leiligheter for sporveisansatte. Foreningen og byggelaget eksisterer enda den dag i dag.

Det ble mange hendelsesfulle år i starten. I 1916 ble Bergen rammet av en dramatisk storbrann og hele sentrumskjernen måtte bygges opp på ny. Noe godt kom likevel ut av dette - gatene i sentrum kunne lages bredere og man fikk plass til dobbeltspor. Kort tid etter tok første verdenskrig slutt og sporveien kom nå på kommunale hender. I 1919 ble det slutt med gjennomgående kjøring fra Kalfaret og Møhlenprislinjen fikk sitt velkjente linjenummer 3. To år senere ble linjen flyttet bort fra øvre Ole Bulls plass til bak teateret og ned den nyanlagte Christian Michelsens gate. I 1923 ble linjen ytterligere utvidet med dobbeltspor utover Bryggen.

Traséen over Nygårdshøyden forble imidlertid enkeltsporet til nedleggelsen. Man hadde to kryssingsspor underveis for kryssing av motgående trikker. Det ene lå ved Håkonsgaten og kom delvis til syne da museumssporveien drev skinnelegging her i 2006. Det andre, som var betydelig lengre, lå i bakken ved Studentsenteret.

Kryssingssporene var ytterst nødvendige. Linjen ble trafikkert på det meste av 5 vogner på samme tid. Intervallen var da 6 minutts avganger og kjøretiden for hele strekningen var 9 minutt. Gjennom en normal kjøredag sysselsatte linjen 15 førere. Vognmateriellet var stort sett trikker av fabrikat Herbrand bygget under første verdenskrig. Trikkene, som bar internnummer 36-45, hadde en kapasitet på18 sitteplasser og 32 ståplasser. Puddefjordsbroen eksisterte kun på enkelte tegnebrett, og linjen fikk derfor en god del trafikk fra Urenfergen som bandt Møhlenpris sammen med Laksevåg.

På trettitallet var trolleybusser siste mote. Utregninger viste at det var god økonomi å erstatte mellomtrafikkerte trikkelinjer med denne nyvinningen. Møhlenpris og Nordnestrikken ble dermed for første gang nedleggingstruet. Andre verdenskrig forsinket imidlertid trolleybussplanene kraftig. En prekær mangel på kjørbare trikker var en annen konsekvens av krigen. I 1944 ble Nordnestrikken innstilt for å opprettholde tilbudet på de andre linjene. Trafikken kom aldri i gang igjen, verken med trikk eller trolleybuss.

Etter krigen var det ny giv. I 1947 fikk Bergens Sporvei 10 moderne trikker levert fra Strømmens Verksted. Optimismen var stor og planene mange, både trikkedriften og trolleybussdriften skulle ekspandere. Den 24. februar 1950 hang trolleynettet klart rundt Nøstet. Dette markerte slutten for linje 3 som trikkelinje etter nesten 39 driftsår. Reisende fra Møhlenpris ble fra nå av henvist til trolleybusslinje 5 Møhlenpris - Mulen. Den nye busslinje 3 Torvalmenningen - Parkveien tok seg av trafikken på Nygårdshøyden.

En rekke uheldige omstendigheter har ført til at også disse linjene er historie. Noen få hundre meter trolleyledning på Møhlenpris er alt som er igjen etter at trolleybussen forsvant i 1994. Trikkeskinnene fikk også ligge urørt i mange år over Nygårdshøyden, men ble tilslutt enten revet opp eller asfaltert over.

Trikkelinje 3 sitt endelikt betydde ikke slutten for sporveisaktiviteten på Møhlenpris. Resten av byens trikker beholdt fremdeles sin base i trikkehallen. Allerede i 1918 hadde man anlagt et tilførselsspor på sørsiden av Nygårdsparken og dette ble fortsatt flittig brukt til inn og utkjøring.

Den store etterkrigsoptimismen ble imidlertid snudd til dyp pessimisme. Bilene ble bedre og bilbruk markant billigere for hvert år som gikk. Byen vokste også ukontrollert i alle retninger. Trikken kom fullstendig i utakt med denne utviklingen og var til slutt ikke lenger ønsket. Nyttårsaften 1965 var det hele derfor brutalt over. Etter en jevn nedbygging av driften over en knapp tiårsperiode, gikk siste trikk mellom Minde og Engen. Da det siste vognsettet rullet inn på Møhlenpris samme kveld var en epoke forbi.

Men fortvil ikke... En ny epoke har startet. Den omhandler museumssporveien Møhlenpris-Engen og denne historien skrives fortsatt!

 

 
  Updated: 06-May-2023 18:26  

Bergens Elektriske Sporvei, Postboks 19 Nygårdstangen, 5838 Bergen

Organisasjonsnr: 990 512 469